Det er stille nå. Veldig stille. Det er ikke noen som fyker rundt i huset og babler i vei. Det er ingen som sier "Takk", "værsågod", "Æ e mætt", "E du mætt?", "Takk for mat", "Ka heit du?", "en, to, tre, fire..." på gebrokkent norsk. Nordnorsk faktisk!
Etter to uker dro idag Emmaculate og alle de andre kenyanerne tilbake til verdens vakreste kontinent. Afrika.
Det er utrolig vondt å tenke på at jeg muligens aldri får se dem igjen.
Det virker som om det er år siden de kom, men tiden mens de har vært her har gått veldig fort. Program har det vært hver dag. Både i skoletiden og på ettermiddagen. Vi har
blant annet vært på båttur med "Blomøy", fisket i Saltstraumen, besøkt Hurtigruta, vært på gårdsbesøk hos Thea, hatt quiz på Amfi på Fauske om Norge og Kenya, hatt presentasjon foran hele skolen på
engelsk (!!!!!!!!!!!!!!!!!!), gått på ski, besøkt SKS sin kraftstasjon på Sjønstå og arrangert sosial kveld (Temaet var norsk og afrikansk kultur).
Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært utrolig slitsomt. For det HAR det. Å må stå opp klokka 05.00 hver dag for å i det hele tatt få tid til alt (regner med dere har hørt om afrikansk tid? Utrolig slitsomt! Vi ble til og med for sen til skolebussen en dag). Det har heller ikke vært mange dager jeg har lagt meg før klokken 24.00.
I går var jeg så sliten at jeg ikke engang husket at jeg ringte til mamma for å høre om hun kunne ta med seg en svart T-skjorte. Så jeg gjorde dett en gang til. "Hei mamma, kan du ta med den svarte T-skjorta som ligger på rommet?". "Øhhhh, ja, det sa jeg jo for noen timer!". Hohoho.
Men for all del, det er verd det. Det er så himla verd det. Afrikanske mennesker = ♥